Nytt prosjekt: Ødestue på fjelleti

Skare, Ble, Spirit, Varde, Pluggen, Shilling, Storm, Pondus, Vinter og eg på tur i dag. Deilig og mildt. Kokte kaffi og hvilte oss litt i koia. På turen innover støkte vi to tiur, 2 røy, 3 orrhaner og 2 liryper. Den ene tiuren satt i en furu og så på da bikkjespannet kom forbi (ca 20meter) Det var hardt føre første mila. Så var det litt løsere spor. Vårlig og koselig tur på fjellet. Vinteren har vært over all forventning. Første sledeturen var 13. november og siden da har det blitt endel turer.

Vi har kjøpt oss en primitiv koie i fjellet. Det har vært endel jobb med denne i november og desember. Taket er lekk og må byttes. Skogen sto helt inne på veggen av hytta og det vokste store trær på torvtaket. Det kommer til å bli mye snekring på denne koia for den er i dårlig forfatning med råte osv. Men det er slik ødestuer skal være. De skal være enkle og primitive. Men taket må være bra. Ovnen er viktigst og så bør koia bli musefri. Det er eneste kravet som settes. For å få til dette kommer det til å gå med mye tid på denne stua. Her skal det snekres. Taket skal byttes. Åsene skal forlenges over inngang. Gulvet skal jekkes. Sørveggen skal taljes. Austveggen må kles på nytt innvendig. Det må lages brannmur. Så må det snekres senger og enkle møbler. Stallen må få nytt tak og bytte noen stokker mot vest.

Tidligere har jeg lånt hytte av mine foreldre i et hyttefelt. Jeg likte aldri dette. Å dra fra småbruket for å bo i byggefelt trivdes jeg aldri med og det var dessuten alt for mye luksus. Ei koie skal være enkel. Ei koie skal være så enkel at man ikke har dårlig samvittighet for om man ikke besøker den i løpet av noen måneder. Hvis ikke blir koia en løpestreng på fjellet. Nei takk!

Vi har kun hatt koia i en måned, men det har blitt mange turer inn for å rydde skog rundt hytteveggene (og på taket). Naturen var i ferd med å ta hytta tilbake. De to siste innlegga i hytteboka var fra 1981 og 1993.