Når man har hund som hobby så finnes det både oppturer og nedturer. Dette er det samme uansett antall. Det er gode og dårlige dager. I dag var blant de bedre. Pondus som jeg kjøpte fra Inger Marie Haaland i vår har gitt meg store utfordringer. Han er en flott fyr på mange måter, men han er stri, egen og distre. (Ja, ja! Jeg veit: Ikke helt ulik meg selv). 3 ganger har vi havnet i elva og mange ganger har vi havnet i grøfta. 2 ganger har jeg mistet han på innkalling.. 2-3 mnd med langline og godbiter hjalp på, men jeg hadde fremdeles store problemer med at han ville i grøfta for å drikke. Flere ganger har jeg hørt Inger-Maries ord i bakhodet: «Ikke gi han opp!». Ho kjenner til han og veit nok godt hvilke utfordringer jeg har måtte jobbe med. Men hvor lenge skal jeg måtte holde på? Kommer jeg til å få han til noen gang? Dette er spørsmål som jeg har stilt meg.
De andre gutta i flokken min er underdannige og myke. Helt andre typer. Dette er heller ikke perfekte gutter på alle områder, men de er enklere å få til. For kort tid siden var jeg veldig nær å gi opp hele Pondus og tenkte at han kanskje ikke passet så godt hos oss allikevel. Jeg var veldig langt nede og hadde da vært noen runder i elva og var rød i ansiktet av raseri. I og med at Pondus er sterk som en hest så klarer han å dra med seg 2-3 andre på litt spikk om han vil..
Siste tida har jeg forsøkt noen økter med Pondus som leder i stedet. Da har ting løsnet bra. Han gjør ikke ting perfekt, men er enklere å korrigere og det er mer trøkk i spannet. Jeg er i ferd med å få han til og han klarer i tillegg å dra med seg de andre i riktig retning. Jeg må jobbe litt med han for å få han perfekt som leder, men allerede nå så begynner han å få til en del kommandoer og i dag har han virkelig vært god på det meste. Han er enklere å ha med å gjøre som leder enn bak i spannet. Da finner han på spikk, men i led så er det han som får kommandoer og rettledes. Det fungerer mye bedre. I dag fikk han til ting som jeg ikke har fått til med Prikken en gang. På vei hjem så ga jeg kommandoen «rett frem» og «side». Prikken og Panter gikk til venstre der hvor vi bruker å kjøre, men Pondus kastet seg selvsikker i seletøyet til høyre side av veien og gikk rett fram. De andre blei helt nødt å følge på. Det blei veldig mye ros til Pondus i dag og få korreksjoner. Ting begynner å løse seg.
Ordtaket: Har man tatt fanden på ryggen så skal han bærast heilt heimat passer godt. Det gjelder å ikke gi seg. Pondus er stri og egen, men han er også en hund som har evner til å få med seg andre. Har han først forstått, så er han også en kar som helst vil gjøre rett. Så nå er jeg positiv og høyt oppe.
Takk til Tormod Nilsson for gode råd i denne saken. Det har hjulpet på og takk til Yngve Lindvåg for en super treningsøkt i striregn.. Kunne ikke blitt bedre.
