I vogga

Det har seg slik at både Cecilie og jeg har sans for lokale tradisjoner. Og det er sannsyneligvis årsaken til de lokale navna Gregar og Niri som våre to har fått. Niri ligger mest å sover og jeg har to ukers permisjon som far får etter fødsel. Min oppgave har vært mest å trå til med Gregar, lage middag og avlaste mor litt i den første tida. Når jeg har hatt ledig tid har jeg stort sett hengt oppe på et tak og drevet vedlikeholdsarbeid. De siste dagene av permisjon må også gå med til å bruke litt ekstra tid på Gregar og da har vi to sett for oss en fisketur med makk og dupp. Jeg har allerede tenkt ut et vatn med småørret i Kålidalen der man alltid får fisk i rikt monn. Slikt er populært for de minste (Selv om jeg syns det er kjedelig) .

Vogga som Niri sover i har sin egen historie og den er rosemalt av min morfar Øystein Bratberg. Det er koselig å tenke på.. Morfar var veldig glad i barn og hadde nok gledet seg stort over den vesle.