Sol før sju

I villmarka så brukte jeg å være irriterende nøye med valg av leirplass. (I alle fall skal vi tro Cecilie). Jeg var veldig opptatt av at leirplassen lå fint til. Gjerne på en liten høyde over vannet og aller helst slik at sola varmet teltet på morgenen når det var surt og kaldt ute. 
Det var også fint om leirplassen lå slik til at vinden greide landskapet sommerstid slik at innsektsplagen blei mindre. Allikevel var det viktig å ligge i le for den verste nordavinden. Nok av ved var også viktig og lå ikke leirplassen ved et vatn, måtte mann ha dette i bakhodet. 
Leirplassen vår ligger til slik at det bader i sol store deler av dagen, sommer og vinter. Den siste kveldssola har vi imidlertid ikke (>Særlig vinterstid), men nå er det sol fra tidlig morgen til langt ut på kvelden. Særlig godt er det på morran når sola varmer opp nattefrosten og varmer inn stuevinduet som ligger mot vannet. Og når råheten i grass og bakke drives vekk. Når det er varmere kan frostdampen stå fra Tinnsjøen og sola bader gjennom morratåka. Da bor vi midt inne i en lysboks med verdens deiligste lys. Jeg tenker at jeg er nødt til å få tatt litt andre bilder enn akkurat med mobiltelefonen og kanskje fått tatt noen fugleportetter i det lyset. Ja, forresten det ligger et på den andre bloggen min: 
http://blog.villmarkshistorier.no/2011/05/spettmeis.html (Portrettet av en spettmeis). Dette diktet ble forresten lest på friluftsmagasinet på P1 forrige lørdag (Den 21/4) og er mulig å høre som podkast. (Helt på slutten av sendingen). Har du ikke hørt podkast før gjør du dette ved å gå på http://nrk.no/podkast og laster programmet ned på itunes. (Programmet er gratis og lastes fra nettet))

Vi har forresten svært masse småfugler på brettet her om dagen og jeg trur ikke om jeg ljuger om jeg sier omkring 100 småfugler foran huset. Mest av gulpurv og bokfink, men også noen andre. Får se om det blir litt fotografering også… Det er vel på tide å tørke støv av speilrefleksen…